X99 klubb Norge

En kort og hyggelig historie fra en av overtfartene til Danmark denne sommeren: Halvveis til Skagen, rett foran baugen står vannspruten i været. Vi nærmest hopper av entusiasme og roper til våre svenske venner i nabobåten på motsatt side at vi har sett hval. Så dykker den og går under båten og viser den hvite buken sin idet den kommer opp på siden igjen og spruter enda en gang. Jeg trodde den var iferd fra å slå i stykker roret, men i realiteten hadde den full kontroll og beveget seg så elegant som overhodet kan la seg gjøre gjennom vannet, og etter en stund kunne jeg slippe roret som jeg tviholdt i med begge hender og bare nyte det flotte oppvisningen som varte i vel tre timer, der midt ute i Kattegat.

Begge båtene var i konstant ekstase og det ble tatt bilder og vinket til vår nye venn. Den la seg flere ganger “longside” og viste hele sin lengde (cirka 10 meter), og la seg på siden og tittet opp på de gale nordmennene og svenskene som vinket tilbake i håp om at den ville løfte en av loffene og gjengjelde hilsen. Datteren vår, Anniken 5, og jeg satt en stund på ripa med beina dinglende utfor, da den etter flere tett-på-visitter ønsket å ha det litt morsomt. Vi ser det store dyret peile seg inn helt inntil oss for så å sprute oss ned, ja så presist at vannet for opp seilbuksene våre – en helt fantastisk opplevelse, inntil Magnus på nabobåten roper: “Nå er dere fulle av snørr, ha ha ha”.

Når vi endelig så Grenen, valgte hvalen å takke for seg og vinket med halefinnen før den satte kursen tilbake til havs. Å få så mye og lenge kontakt med et dyr av en slik størrelse i et element den behersker til fulle og vi bare er på besøk får en raskt til å tenke: Min båt er så liten, og havet så stort…

Hilsen Petter /Depeche Mode